Mangrovetr?rne har lenge v?rt en livline for kystsamfunnene i Colombia. De beskytter mot uv?r, og de s?rger for at familier f?r b?de mat og ved. Men de er ogs? en livslinje for resten av verden. De absorberer karbon fra atmosf?ren, og grunnstoffet lagres dypt nede i bakken under vannet – i flere hundre ?r. Nye studier viser at de kan absorbere opptil ti ganger s? mye karbon per m?l som skog p? land.

Men n? trues tr?rnes eksistens av belastningene fra ulovlig jordbruk, fiske, skogbruk og klimaendringer. ?Det er mange ulovlige grupper som arbeider i mangroveskogen?, sier Canchila Avila. ?De er ikke klar over de b?rekraftige tiltakene, eller s? bryr de seg ikke.? If?lge Conservation?International slipper mangrovetr?rne og de andre ?kosystemene ved kysten ut det karbonet de har lagret i flere hundre ?r n?r de blir skadet eller ?delagt. Grunnstoffet slippes ut i atmosf?ren, og blir en kilde til klimagasser. De ansl?r at s? mye som 1?milliard tonn CO₂ slippes ut hvert ?r fra kystn?re ?kosystemer som har blitt skadet.1 Det tilsvarer det totale utslippet fra biler, busser, fly og b?ter i USA i 2017.

P? denne fuktige og solrike morgenen i april er det stille og rolig i Cispatá?Bay, bortsett fra noen lokale fiskere som st?r i vann til livet for ? sette sine h?ndlagde fiskegarn. Her samler Conservation?International og Invemar?Research?Institute jordpr?ver som skal analyseres for ? finne ut hvor mye karbon som ligger lagret i sedimentene under overflaten, ogs? kalt ?bl?tt karbon?. Sammen med stiftelsen Omacha utarbeider de tre organisasjonene en finansieringsmodell for ? st?tte bevaring og planting av mangroveskog i regionen, i samarbeid med de lokale myndighetene (CVS) og lokalsamfunnene.

I forbindelse med Apples Give?Back-kampanje or Jordens?dag?2018 innledet Apple et samarbeid med Conservation?International for ? ivareta og styrke den 110?000?m?l store mangroveskogen i Cispatá?Bay, som det forventes kommer til ? absorbere 1?million tonn CO₂ i sin levetid. Under konferansen Global?Climate Action?Summit i California i september understreket Lisa Jackson, Apples konserndirekt?r for milj?tiltak, hvor viktig denne typen bevaring er. ?Disse skogene er helt uunnv?rlige. De er et av naturens viktigste verkt?y i kampen mot klimaendringer?, sa hun. ?P? verdensbasis har vi mistet halvparten av verdens mangroveskoger siden 1940-tallet. Derfor er det p? h?y tid at vi begynner ? ta vare p? dem.?

Conservation Internationals prosjekt er det f?rste prosjektet i verden som ansl?r mengden av bl?tt karbon i b?de tr?r og jordsmonn. Dette vil bli en modell for ? skalere absorbering av karbon i globale mangrove-?kosystemer, og for ? redusere utslipp som skyldes avskoging av disse omr?dene.

?Vi har utviklet en helt ny v?tmarksmodell?, sier María Claudia Díazgranados Cadelo, marinbiolog og ansvarlig for Marine and Community Incentive Programs hos Conservation International. ?Vi m? forbedre m?ten vi m?ler karboninnhold i jordsmonnet i mangroveskoger p?. Andre metoder bruker bare biologisk materiale over bakken uten ? ta hensyn til jordsmonnet, som for mangrovetr?rne og andre ?kosystemer ved kysten er det viktigste stedet for lagring av karbon.?

Rundt bukta bor det flere hundre familier som lever og arbeider i mangroveskogen. De kalles mangleros, og de er en del av et nettverk av lokale mangroveorganisasjoner som har blitt dannet for ? ivareta og beskytte mangroveskogen og lokalsamfunnene som er avhengige av dem for ? f? b?de mat og inntekt.

I nabobyen San?Antero tar Cispatá-innbyggeren Ignacia de la Rosa Pérez i Independent Mangrove Association seg av forholdet mellom lokalsamfunnet og de ideelle organisasjonene. ?Jeg ble praktisk talt f?dt i mangroveskogen?, sier Rosa Pérez. ?Allerede da jeg var en liten jente, begynte jeg ? arrangere ekspedisjoner inn i skogen for ? utforske livet der. Jeg visste ikke at jeg var en leder, men alle fulgte meg. Det var slik jeg begynte ? lede bevegelser.?

Siden 1976 har Rosa Pérez samlet flere ti?r med data om mangroveskogen, inkludert informasjon om dyrene som lever der, mangrovetr?rnes helse, og informasjon om kanalene som g?r inn og ut av skogen. Permer fulle av kart og grundige analyser av disse kystn?re skogsomr?dene fyller to bokhyller i hjemmekontoret hennes. Hun har regionens st?rste datasamling. Mye av informasjonen stammer fra tiden f?r Cispatá Bay ble klassifisert som et verneomr?de, og vilk?rene for denne prosessen har ogs? f?tt plass i noen permer hjemme hos Rosa Pérez.

?Vi s? endringene i elvemunningen?, sier Rosa Pérez. ?Vi s? endringer i de ?kologiske prosessene – fra dyrene til skogen. Alt forandret seg, og til slutt havnet et mangrovetre som hadde st?tt der i 300–400 ?r, p? land. Tiden gikk, og menneskene begynte ? forsyne seg av mangrovetr?rne.?????

Rosa Pérez husker at innbyggerne pleide ? selge alt de kunne – ved, bark, fisk og krabber. S? da en lokal politiker karakteriserte mangrovearbeiderne som ?kologiske krypskyttere, ble Rosa Pérez sint. Selv om de som arbeidet i mangroveskogen ble beskyldt for ? ?delegge tr?rne med fisking og hogst, var sannheten at tr?rne allerede var i ferd med ? d?.?

?Da jeg var tre ?r gammel, konkurrerte vi om ? finne det st?rste nedgravde treet?, sier Rosa Pérez. ?Mangrovetr?rne hadde forsvunnet, kanskje p? grunn av saltniv?et eller mangelen p? vanntilf?rsel. Svaret fikk vi i 1992. Jeg ble med mangrovearbeiderne ut til saltgruvene. De gravde opp bakken for h?nd og med spader. De dro opp treet for ? bevise at de ikke hadde hugd det ned.??

Dette beviset dannet grunnlaget for et langsiktig samarbeid mellom innbyggerne og CVS, hvor de utarbeidet b?rekraftige retningslinjer for bruken av mangrovetr?rne. Blant annet utarbeidet de en rotasjonsplan for bruk av mangrovetr?rne, slik at det bare er ett omr?de som brukes om gangen. Da f?r alle omr?dene tid til ? restituere seg.

?Vi har begynt ? bruke et nytt spr?k?, forteller Rosa Pérez. ?Vi bruker en krysning mellom spr?ket til fagfolk, teknikere, vitenskapsmenn og innbyggerne. Det har bidratt til at vi har vokst og kommet dit vi er i dag.?

40?km ?st for San Antero, i San Bernardo del Viento, tar Canchila Avila seg av et liknende samarbeid mellom innbyggerne, de lokale organisasjonene og de lokale styresmaktene. Canchila Avila koordinerer b?rekraftig hogst og rydding av mangrovetr?r for ? opprettholde vanntilf?rselen, og han har ogs? ansvar for ? utstede tillatelser til ? hugge tr?r som skal brukes som bygningsmaterialer. ?Vi h?ster fra mangrovetr?rne, men vi tar ogs? vare p? dem?, sier Canchila Avila. ?Hvis vi finner et omr?de hvor det er sv?rt f? tr?r, skj?nner vi at det trengs rehabilitering, slik at omr?det kan restituere seg. Vi gir omr?det tid, og vi planter nye tr?r.?

?Vi kjenner omr?det, og vi kjenner vannstanden, s? vi pleide ? hugge uten ? sette oss inn i det tekniske. Det var slik vi var vant til at det skulle gj?res?, sier Canchila Avila. ?I dag kombinerer vi teknisk kunnskap fra CVS med v?re egne erfaringer.?

Canchila Avila, Rosa Pérez, Díazgranados og en gruppe marinbiologer og milj?vernere st?r i front for disse milj?tiltakene. Det ville v?rt nesten umulig ? bevare mangrovetr?rne uten ?mangleros'? kunnskap og erfaring.?????

?De er v?r h?yre h?nd n?r det kommer til bevaringen her?, sier Díazgranados.

Det er sterke b?nd mellom innbyggerne i Cispatá Bay og mangrovetr?rne. S? sterke at eselfestivalen i p?sken ogs? blir en p?minnelse. Basert p? en historie fra Bibelen, som gjenfortelles i form av et dukketeater, frakter maskerte esler en mann til torget, der han blir d?mt til d?den for sine forbrytelser og tvunget til ? lese opp testamentet sitt. I testamentet har han skrevet: ?Jeg skjenker mangrovetr?rne til menneskene i mangrovene.?