apple stories
Fra g?rd til hav: Bevaring av mangroveskog for ? beskytte lokalt levebr?d og planeten
Apples partnerskap med Applied Environmental Research Foundation vil fremme beskyttelsen og bevaringen av mangroveskog i Maharashtra i India
Bare 96?km s?r for den pulserende indiske kystbyen Mumbai i Maharashtra dukker to distinkte verdener opp. Den travle byen – full av skyskrapere, restauranter, hotell, handelsdistrikt, uttalige tuk-tuker og moderne biler – g?r over i uasfalterte veier, palmetr?r, geiter, kyr som drar vogner og sm? utend?rsmarkeder og restauranter.
I Raiga-distriktet er Alibaug og Mumbai forbundet via et nettverk av elvegrener fra Det arabiske hav. Kystomr?det har 21?000 hektar med mangroveskog, en av verdens mest naturlige beskyttelser mot konsekvensene av klimaendring, som uforutsigbare monsuner, flo, sykloner – eller orkaner – og til og med tsunamier. Mangroveskogen fungerer som en karbonvask som absorberer CO2 fra atmosf?ren og lagrer det i jorden, andre sedimenter og planter, ogs? kjent som bl?tt karbon.?
Applied Environmental Research Foundation (AERF) – som fikk et stipend fra Apple i 2021 – utforsker omr?det med en plan om ? beskytte fremtiden til disse mangroveskogene ved ? skape alternative og b?rekraftige industrier i lokalsamfunnet som dyrker og nyter godt av det biologiske mangfoldet og fleksibiliteten til mangroveskogens ?kosystem. Avtaler om bevaring gir en vedvarende st?tte til landsbyens innbyggere i bytte for bevaring av omr?det og en overgang fra en lokal ?konomi til en som avhenger av ? holde mangroveskogen intakt og sunn.?
AERF vil ogs? bruke det de l?rte fra Conservation International sitt pilotprosjekt om bl?tt karbon i Cispatá i Colombia, som ble lansert i 2018.
?Kampen mot klimaendring er en kamp for samfunn verden rundt hvis liv og levebr?d er mest utsatt, og det er der vi har fokusert arbeidet v?rt – fra Colombia til Kenya til Filippinene?, sier Lisa Jackson, ansvarlig for milj?- og samfunnstiltak i Apple. ?V?rt nye partnerskap i India tar dette videre og hjelper samfunn med ? dra ?konomisk nytte av gjenoppbygging av mangroveskogen som beskytter mot de verste konsekvensene av klimaendringer.?
Archana Godbole, direkt?r for AERF, har elsket naturen helt siden hun var liten. ?Planter er en representasjon av alder og tid?, sier hun. ?Og tr?r representerer t?lmodighet. De er tause tilskuere av tiden – jo mer jeg studerer og forst?r dem, desto mer ?rb?dig blir jeg. Erfaringene mine har gitt meg lyst til ? kjempe for bevaring og redde tr?rne og skogene.??
Godbole, som er utdannet innen klassifikasjon av planter, har de siste 30 ?rene spesialisert seg p? lokale bevaringstiltak. I Ragaid jobber AERF med bevaringsavtaler i omr?der der folk har mistet avlinger og fruktbare ?kre p? grunn av ?delagte, menneskelagde diker og sj?vann som flommer inn.
?Innbyggerne her, som forfedrene deres, er b?nder. Og plutselig har de havet utenfor d?ren?, sier Godbole. ?Men de l?rte seg nye ferdigheter og taklet den nye situasjonen. N? som vi vet at all mangroveskog er viktig for ? bekjempe klimaendring og begrensing av karbon, er vi veldig glade for ? ha kommet hit. Vi pr?ver ? samarbeide med innbyggerne her for ? se hvordan mangroveskogen vil kunne tjene dem bedre. Vi h?per at de vil f?le et sterkt b?nd med landet og mangroveskogene.??
Nedenfor er bilder av innbyggere fra disse landsbyene – og et glimt av fleksibilitet i m?te med klimakatastrofer i lokalsamfunn.
Karanjveera er en liten landsby innenlands og hjem for mange b?nder og fiskere – som vanligvis fisker krabber og sm? reker – og familiene deres. Namdev Waitaram More er en eldre mann fra landsbyen og ekspert p? tradisjonelle fiskemetoder. Han er n? 75 ?r gammel, og han har levd hele livet ved siden av mangroveskogen. Han respekterer skogens beskyttende kvaliteter som forhindrer at saltvann str?mmer inn over ?krene deres.?
More og s?skenbarnet hans hjelper n? til med ? opprette kontakt mellom andre innbyggere i landsbyen og AERF for ? diskutere saltvanns sumpmarker og mangroveskog i landsbyen. ?Mangroveskog er som en svamp?, sier han. ?Folk har en tilknytning til mangroveskogen her. Hvis den forsvinner, vil dikene forsvinne og v?tmarkene v?re ogs?. Vi overlever takket v?re samholdet mellom maten v?r, dikene v?re og mangroveskogen.??
Usha og s?nnen hennes Tushar Thakur er b?nder fra Hashiware, en landsby langs Amba-elven hvis dyrket mark har v?rt oversv?mt av saltvann siden de lokale dikene br?t sammen i 1990. Omr?det er n? en mangroveskog, men fortiden dukker opp her og der i form av forlatte hus i det gj?rmete vannet noen meter fra elvebredden. Thakur var den f?rste i landsbyen som signerte en bevaringsavtale med AERF om ? beskytte mangroveskogen.
Mangroveskogen har siden 1996 dekket dyrket mark, som en gang h?rte til b?ndene i Hashiware.
?Med arbeidet v?rt og bevissthet om viktigheten av mangroveskoger og mulighetene for ? skape b?rekraftige aktiviteter som ogs? gir inntekter, gir vi h?p til kystlinjen i Raigad?, sier Godbole fra AERF.
Mangroveskogens evne til ? beskytte Indias landsbyer langs kysten er helt tydelig. Etter at et massivt undervannsjordskjelv i Indonesia utl?ste en rekke tsunamier som skylte inn over Indias ?stkyst i 2004, ble det klart for innbyggerne at mangroveskogene absorberte sjokket til de enorme b?lgene og beskyttet landsbyene som l? innenfor. Over de neste ?rene har regionen oftere opplevd sterke sykloner, inkludert Nisarga i 2020 og Tauktae i 2021. I Raigad jobber familier i landsbyen for ? beskytte mangroveskogene og dermed ogs? seg selv og levebr?det deres.?
I landsbyen Ganesh Patti gikk b?ndene med p? ? ivareta deres respektive deler av diken som skilte markene fra mangroveskogen og elvebredden. Men individuelt vedlikehold var ikke nok. If?lge den lokale fiskeren Mangesh Patil, hvis hus n? er tomt og omgitt av mangroveskog, var det sterke b?lger og stadig h?yere flo som f?rte til den gradvise ?deleggelsen.
Men for alle i den forsvunne landsbyen virket det som om det skjedde over natten.?
?Mens vi sov var det flo, og plutselig str?mmet vannet inn og madrassene v?re ble klissv?te?, sier Patil. ?Om morgenen skj?nte vi at hele landsbyen var under vann.?
Etter hvert som vannet trakk seg tilbake, s? familien hva de hadde tapt av b?de land og levebr?d – de visste at de m?tte starte helt p? nytt. Etter ? ha flyttet til en n?rliggende landsby bestemte mange, inkludert Patil og broren hans, seg for ? fortsette ? dra tilbake til husene sine og det lokale hindu-tempelet deres, og de fortsatte ? fiske og fange krabber i havet de vokste opp ved.?
?Vi mennesker burde l?re ? overleve i alle situasjoner naturen bringer?, sier Patil. ?Det er det vi har gjort, og n? er det en forbindelse mellom oss og mangroveskogene. Dette er f?destedet v?rt – vi er lykkelige her. S? vi vil fortsette ? komme hit.??
I tillegg til ? finansiere bevaringsavtaler med lokale landsbyer st?tter Apples stipend kj?p og distribusjon av b?rbare bio-ovner som gir folk muligheten til ? lage mat uten ? hogge ned mangroveskogen for ? f? ved.
Bhavik Patil, en lokal fisker fra Pen Vashi og ekspert p? mangroveskog-basert aktiviteter som levebr?d, har hjulpet AERF med ? navigere diskusjonene i landsbyene i Raigad. Patil er f?dt inn i en familie av fiskere, og han husker barndommen hvor foreldrene bandt en huske til grenene i mangroveskogen, og han og br?drene lekte mens foreldrene gikk ut i elven. I dag, i tillegg til ? fiske og fange krabber, er han en av de mange som forhandler med landsbyinnbyggere – inkludert Mothe Bhal og Vithalwadi – for ? bevare mangroveskogen og bruke den p? en b?rekraftig m?te. For ? hjelpe med bevaring ber han og kollegaene hans folk om ? samle t?rre grener som allerede har falt av tr?rne.?
For medlemmer av AERF, er det ? beskytte mangroveskogen mer enn en jobb – det er noe de er lidenskapelig opptatt av. Grunnleggerne Godbole og Jayant Sarnaik lanserte organisasjonen for 27??r siden, og de har fortsatt ? jobbe mot m?let om ? oppn? bevaring gjennom folk som hjelper til lokalt.?
?Det er en vedvarende prosess ? bygge tilpasningsdyktighet for lokalsamfunnene som bor n?r havet?, sier AERF's Sarnaik. ?Siden lokalsamfunnene har v?rt langs kysten veldig lenge, har de en god forst?else av hvordan havet fungerer og hvordan det henger sammen med klimaet. Klimaendring for dem er ikke et nytt fenomen, men de har likevel erfart drastiske endringer de siste fem til ti ?rene. Syklonene som skjedde nylig, har gjort folk oppmerksomme p? hvor viktig mangroveskogen er som et av de mest robuste naturlige forsvarsverk mot den typen katastrofer. Det vekket ogs? en bredere interesse ellers for mangroveskog.??
Som Godbole sier, s? ser fremtiden lovende ut. ?? samarbeide med Apple og Conservation International er en god mulighet til ? utforske hvordan bevaring av mangroveskogen og goder for samfunnet kan g? h?nd i h?nd?, sier hun. ?Selv om bevaringssp?rsm?l om mangroveskogen er mangfoldige og ulike p? ulike steder, er mulighetene mange her i v?rt prosjektomr?de. ? trene opp unge og entusiastiske teammedlem samt lokalsamfunn i bl?tt karbon kommer helt sikkert til ? hjelpe oss langt p? vei med ? bevare mangroveskogen i dette livlige kystomr?det langs Det arabiske hav.?
Apple har forpliktet seg til ? jobbe rundt i verden for klimafleksibilitet og ? gi ?konomiske goder til de samfunnene som er mest p?virket av klimaendringene. I fjor st?ttet selskapet Irrecoverable Carbon Finance Lab, det f?rste av sitt slag, sammen med Conservation International for ? beskytte noen av verdens mest skj?re ?kosystemer. Apple har ogs? utstedt ?konomisk st?tte til forskings- og pilotprosjekter for ? ?ke naturbasert karbonvask i Kina sammen med China Green Carbon Foundation. Og i tillegg til ? donere til World Wildlife Fund for hvert Apple-produkt som kj?pes med Apple?Pay i en Apple?Store-butikk, i Apple?Store-appen eller p? apple.com i l?pet av uken rundt Jordens Dag, st?tter Apple ogs? WWF sitt Climate Crowd-program fokusert p? klimafleksibilitet i lokalsamfunn og fremming av b?rekraftige levebr?d.
Del artikkel
Media
-
Teksten i denne artikkelen
-
Bilder i denne artikkelen